Vurderer du å kjøpe en ny seng? I så fall bør du sette av et par minutter å gå gjennom denne guiden. Det finnes et hav av alternativer på markedet, og det er veldig lett å gå seg vill under sengejakten! Her går vi gjennom de mest populære alternativene på markedet, og tilbyr noen vennlige råd som er kjekke å ta med seg når man vurderer en ny seng.
En annen myte som utrolig nok henger igjen hos mange er at det er bedre for kroppen å sove på et fast underlag. Dette er ikke sant. Hvilken fasthetsgrad som er bra for kroppen er 100% avhengig av hvilken kropp det er snakk om. En lav og rund person har en veldig annerledes vektfordeling enn en slank og høy person. Som tommelfingerregel sier man at veier man opptil 80 kg, bør man ha Medium fasthet, mens dersom man veier mer enn 80 kg bør man ha Fast som fasthetsgrad. En annen tommelfingerregel som er nyttig å tenke på er dersom man er opptil 190 cm høy, holder det med en 200 cm lang seng, mens dersom man er høyere, bør man ha en 210 cm lang seng.
Hva bør du tenke på?
Det første spørsmålet du bør stille deg er hvorfor du skal bytte seng? Sover du dårlig i dag? Har du ryggproblemer eller andre problemer som kan være et resultat av sengen du sover i nå? Eller har du bare lyst til å freshe opp soverommet?
Dersom du sover godt i dag, men fortsatt ønsker en ny seng – benytt fasthetsgraden og størrelsen du har på din nåværende seng. Ligger du for hardt/mykt – bytt fasthetsgrad. Vær obs på at dersom du har ryggproblemer, kan problemet være enten at du sover i en for myk eller for fast seng. Det som er viktig for å redusere/forebygge ryggsmerter er at ryggen får ligge i en naturlig svai og man har en optimalisert trykkfordeling av hele liggeflaten. Med andre ord skal sengen helst være fastere under midjen/korsryggen, hode og bena.
Hvordan skal man egentlig ligge?
Da kommer vi til det neste spørsmålet du bør stille deg: hvordan sover du? På ryggen, siden eller magen?
Dersom du ligger på magen, anbefales det å ha en fastere seng for å unngå at du synker for mye ned med brystet, som kan føre til rygg- og/eller nakkesmerter. Dersom du sover på siden eller ryggen anbefales det å ha en mykere seng (Medium) så rygg og rumpe kan synke godt nok ned og man får tilstrekkelig trykkavlastning.
Hva med en justerbar seng?
Dersom du liker å lese eller se på TV i senga, kan en justerbar seng være tingen for deg. Da kan du justere rygg og bendel, samt at noen produsenter tilbyr justerbar høyde og nakke. Dette gir deg mulighet til å optimalisere posisjoneringen din ut i fra hva du skal gjør i sengen. Og man kan også redusere snorking ved å heve ryggen litt når man sover.
Vindö “The Flying Bed”. En justerbar luksusseng fra Carpe Diem Beds.
Hva finnes på markedet?
Det er mange ulike sengetyper på markedet, her er de mest populære typene, samt deres fordeler og ulemper:
Rammemadrass
Rammemadrasser er den enkleste sengetypen på markedet. Disse ligger ofte i det rimeligste prissjiktet. Her er madrassen sveiset på rammen (derav navnet rammemadrass), og består av tekstil, et fjærsystem (les mer om de ulike fjærsystemene lenger ned) og fyll (skum, vatt, eller lignende). Bena monteres rett på rammen. Estetisk sett er de ofte slanke med en minimalistisk look.
Fordeler: Enkel, solid og rimelig. Egner seg godt til for eksempel gjesteseng hjemme eller på hytta. Passer også godt for de som liker å sove alene og vil ha sin egen plass i sengen.
Ulemper: Lavere komfort og kan i liten grad tilpasses individuelle behov.
Hilding er kjent for å ha rammemadrasser av topp kvalitet og komfort!
Kontinentalseng
Kontinentalsenger er høyere senger, med flere lag madrasser. Estetisk sett gir en kontinentalseng et luksuriøst preg og majestetisk utseende, en skikkelig sengenes seng. Dette er en sengetype som gir økt komfort og du har flere tilpasningsmuligheter. Kontinentalseng er den mest populære sengetypen i Norge i dag. De er ofte bygd opp av en rammemadrass eller to i bunn, en mellommadrass/hovedmadrass i midten og en overmadrass på toppen. Her finner man fjærsystemer i rammemadrassen og i hovedmadrassen. Prisnivå og kvalitet avgjøres ofte på fjærsystemene i sengen, og kan være varierende.
Fordeler: Flere madrasslag og flere muligheter for individuell tilpasning og komfort. Kan fås i flere prisklasser. Estetisk veldig fine, og man kan få en rekke ulike tekstiler/farger og tilbehør som ulike ben og gavler dersom man ønsker et skikkelig fint soverom.
Ulemper: De aller beste kontinentalmadrassene er ofte dyre, men man får faktisk det man betaler for.
Se vårt store utvalg av kontinentalsenger her
Justerbar seng
En justerbar seng er som regel laget på samme måte som en kontinentalseng, men med motor(er) under sengen og en håndkontroll som gjør det mulig å justere ryggdelen/bendelen/nakke/høyde. Noen modeller har også mulighet for å kunne styres via smarttelefon (app). Det finnes i tillegg justerbare sengebunner som kan legges i rammeseng og man kan legge madrass oppå.
Fordeler: Veldig tilpasningsdyktig, egner seg godt dersom man liker å se på TV/Lese i senga, og kan også hjelpe mot snorking, eller mot bihule-problematikk. Også ved smerter i rygg, knær og hofte kan en justerbar seng være bra, da man kan tilpasse støtten.
Ulemper: Motorer i bunn og oppbyggingen gjør at komforten kan være litt lavere enn en vanlig kontinentalseng.
Har du en samboer som snorker? Da burde du seriøst vurdere en justerbar seng!
Rammeseng
Rammesengen er den klassiske sengen der man legger en løs madrass i en sengeramme og får en rammeseng. Visuelt sett, har man mange muligheter og den gir deg muligheten til å sette dit eget preg på sengen/rommet. Det er i hovedsak trerammer eller tekstilbekledde rammer som selges på det norske markedet i dag.
Fordeler: Her har du anledning til å tilpasse etter behov: både estetisk og komfortmessig. Mange valgmuligheter og prisnivåer.
Ulemper: Stor variasjon i kvalitet og komfort.
Alnes Rammeseng er vår bestselgende rammeseng
Vannseng
Ja, de finnes faktisk enda. Vannsengen var veldig populær på 70- og 80-tallet, men det finnes enda de som sverger til denne sengetypen. Madrassen er fylt med vann, enten som et stort basseng, eller i kanaler. Noen modeller har også mulighet for oppvarming av vannet.
Fordeler: Dette er jo så retro at det kanskje blir kult igjen snart?
Ulemper: Begrenset komfort og lite praktisk. Risiko for lekkasje og sjøsyke 😉
Luftbasert sengesystem
Regulerbare luftmadrasser benyttes i stor grad til medisinsk bruk for å forebygge eller behandle trykksår (liggesår), som er et utbredt problem for sengeliggende pasienter. Her kan man finne en rekke typer luftmadrasser (statiske, dynamiske, vendemadrasser som vender deg fra side til side), som har en rekke bruksområder innen helsesegmentet. I senere tid har de regulerbare luftmadrassene gjort sitt inntog til privatmarkedet. Her kan man regulere fastheten med enorm presisjon mens man ligger i sengen, ved hjelp av et håndpanel og en pumpe. I dobbeltmadrasser har man 2 separate luftkammer som tilpasses individuelt. Slangen som går fra madrassen til pumpen kan også kobles fra uten at luften går ut, ved hjelp av en tilbakeslagsventil i slangen. Luft er bevegelig og er det underlaget som gir best trykkfordeling for kroppen. Det er derfor luft benyttes såpass mye innen helsevesenet.
Fordeler: Komfort kan reguleres med enorm presisjon, bra mot rygg/skulderproblemer. Luft gir best trykkavlastning av alle typer underlag.
Ulemper: Risiko for lekkasje, særlig for de med katt eller andre husdyr som kan finne på å klore/tygge på luftslangene.
Du finner ikke bedre trykkavlastning enn i en luftmadrass, som i denne Nordic Sleep madrassen.
Futon
Futonmadrasser kommer opprinnelig fra Japan, men har tilhengere også i vesten. Futonmadrasser hadde sin storhetstid på 80- og 90-tallet, særlig på sovesofaer, men er fortsatt tilgjengelig. En futonmadrass består av forskjellige materialer lagt lagvis oppå hverandre. Bomull og skum er ofte brukte materialer i en futonmadrass.
Innovation Living startet med futon sofaer, og vi ser fortsatt preg av dette på dagens sovesofaer – her vist ved Aslak Sovesofa
Skapsenger
Smartsenger, eller veggsenger er praktiske sengeløsninger som blir mer og mer populære. De er også kjent som skapsenger. Prinsippet er enkelt – man bretter ned og opp sengen fra et skap, som frigjør mye plass der sengen vanligvis står. Disse løsningene egner seg godt for de som bor kompakt, eller på hytta. Man kan også få smartsenger med skrivebord- eller sofaløsning foran skapet i oppreist posisjon. Grunnet begrenset plass til madrass, er ofte komforten til disse sengene dårligere enn for eksempel en kontinentalseng.
Fordeler: Praktisk og plassbesparende
Ulemper: Lavere komfort og veldig varierende priser. Varierende vanskelighetsgrad i forhold til montering, dersom forhandler tilbyr montering, anbefaler vi det.
. 
Vi ser stadig økende behov for smarte sengeløsninger som dette. Leilighetene de bygger i sentrum blir ikke akkurat større…
Fjærsystemer
Bonell springfjærmadrass
Bonellfjærer er et standard spiralfjærsystem der fjærene står oppreist og er spunnet sammen med ståltråd. De er formet som timeglass og er formet for å gi en gradert fjæring, altså først myk, og deretter blir de fastere etter hvert. Når en fjær blir belastet, vil fjærene rundt også trekkes ned. Dette gir mindre individuell fleksibilitet enn for eksempel pocketfjærer. Dette gjør at bonell- og LFK fjærer er fastere enn pocket og multipocket.
En typisk bonellfjærmadrass sett fra innsiden
LFK springfjærmadrass
LFK spiraler er en videreutvikling av bonellfjærer. De er gjerne mindre og plassert tettere, som gir madrassen en bedre passform. LFK fjærer er meget robuste fjærer, med begrenset flesibilitet.
Gode gamle LFK-fjærer. Man ligger kanskje ikke så godt, men de varer nesten evig 😉
Pocket springfjærmadrass
Pocketfjærer, eller posefjærer er spiraler som er individuelt pakket inn i tøyposer og limt sammen. Designet gjør at hver posefjær fjærer individuelt, som gir kroppen god støtte og trykkfordeling. De tilpasser seg da posisjoneringen din i sengen. Pocket- og multipocketsystemer betraktes som de beste fjærsystemene på markedet, og de som gir best komfort.
Pocketfjærer – her ser du dem i en kontinentalseng
Multipocket
Multipocketfjærer er som vanlig pocket, bare mindre i diameter. Dette gir et økt antall fjærer på samme liggeflate.
Madrass med soneinndeling
Mange sengemodeller er også inndelt i soner. De beste madrassene ligger på mellom 5 til 7 soner. Kort fortalt er det ulik spenn i fjærene i ulike soner (skulder/midje/hofter, osv.). Dette er med på å gi deg en optimal trykkfordeling og god liggekomfort.
Overmadrasser
Overmadrasser er ofte prikken over i’en på senga. Det er gjerne overmadrassen som optimaliserer komfortnivået på sengen. Men husk at en overmadrass alltid vil påvirkes av underlaget den ligger på, og den kan dessverre ikke gjøre opp for en dårlig madrass under. Overmadrasser består som regel av forskjellige typer skum med ulike egenskaper, eller en blanding av skum og fjær.
Skum/kaldskum
Kaldskum er den rimeligste typen overmadrass på markedet. Denne typen gir et fastere underlag og en jevn flate.
Latex/Naturlatex
Latex er et gummiprodukt. Latexskum er laget av syntetisk gummi, mens naturlatex består av naturgummi. Begge disse skumtypene ventilerer veldig godt, de er bløtere enn memoryskum og kaldskum, samtidig som de gir bedre støtte og trykkfordeling. Produkter som består av 100% naturlatex består kun av naturgummi. I praksis er ikke dette mulig, da noen kjemikalier er nødt til å bli tilsatt under produksjonen. En tommelfingerregel er her at hvis det er mer enn 50% naturgummi, heter det naturlatex. Ved mindre enn 50% naturgummi, heter det syntetisk latex. Bedtime anbefaler naturlatex i overmadrassen, da dette gir en helt unik soveopplevelse og komfort. Vår Sofie overmadrass består av 100% Vita Talalay Naturlatex.
Memoryskum/viskoelastisk skum
Memoryskum ble oppfunnet av NASA på 60-tallet til bruk ved romfart. Memoryskum er fortsatt populær på soverommet, særlig i overmadrasser og puter. Dessverre er romfart og soverommet to ganske ulike arenaer som ikke nødvendigvis matcher. Vi i Bedtime anbefaler sjeldent memoryskum dersom målet er en god natts søvn. Denne typen skum er temperaturavhengig, som vil si at den er veldig hard når rommet er kjølig (anbefalt soveromstemperatur ligger på 16-18 grader). Når man legger seg vil kroppsvarmen gjøre at skummet «mykner» og den former seg etter konturen i kroppen til man når en optimal trykkfordelingskontur (Det er her produsentene tar trykktester og bruker i markedsføringen). Etter dette vil man fortsette å synke i madrassen, som gjør at man mister mobilitet og blir liggende i en slags «bolle». Det kan også oppstå problemer i forhold til klamhet og svette når man ligger på memoryskum. Her er det viktig å tenke på hvorvidt man liker å ha soveromsvinduet åpent, og hvilken temperatur man som regel har på soverommet. Når det er sagt, så er alle forskjellige, og veldig mange har god nytte av å ligge på memoryskum, dersom du allerede ligger på dette og er fornøyd, er det ingen vits å bytte til en annen type overmadrass.
“Rocket Man” hører vel ikke hjemme i senga?
